Vulkaner og vulkanisme

Vulkanisme

En vulkan er en åpning i jordskorpen hvor smeltet stein og gass kommer til overflaten fra jordas indre. Vulkan er også navnet på det ”fjellet” som lages av utbruddet når lavaen smelter. Den smeltede steinmassen heter magma så lenge den er under jordoverflaten, men bytter navn til lava når den kommer til overflaten. Den kan endre litt av sin struktur på sin vei til overflaten, men i utgangspunktet er det samme materiale på forskjellige steder. En god ting med vulkaner er at asken er næringsrik og kan brukes til jordbruk.

Når en plate går ned i mantelen i en kollisjonssone, lages det vulkaner fordi deler av jordskorpa smelter i det den forsvinner ned i mantelen. Det finnes også vulkanområder som ikke ligger ved plategrensene. Grunnen til det er at noen flekker i mantelen er skikkelig varme (hotspots).

”Sprengkraften” til en vulkan kan være forskjellig, men det blir som regel avgjort pga at lavaen har ulik kjemisk sammensetning. Noen lavatyper er seige og tyntflytende og kan renne med stor fart over lange strekninger, mens andre lavatyper seige og tyktflytende.

Vulkaner som ligger ved kollisjonssoner, produserer som regel tyktflytende lava, men basaltlavaen som kommer opp langs midthavsryggene, er tyntflytende.

Lava som blir laget ved kollisjonssoner stivner i nærheten av utbruddsstedet.

Det bygger seg opp høye, kjegleformede vulkanfjell med bratte sider, såkalte stratovulkaner. 

Stratovulkaner lager tyktflytende lava. Vulkaner som produserer tyktflytende lava, har oftest eksplosive utbrudd. Tyntflytende lava som kommer opp av rørformede krateråpninger på land, lager vulkanfjell med slake sider. Vi kaller dem skjoldvulkaner, siden de ligner et hvelvet skjold.

Utbrudd: 

Jorden er ikke ”fast” i sin oppbygning. Vi lever oppå en tynn jordskorpe som flyter oppå delvis flytende stein og metaller. Denne jordskorpen er ikke hel, men delt opp i forskjellige kontinentalplater. Rundt 96 prosent av alle vulkaner lages ved kontinentalplatene.

De siste fire prosent tror man skyldes såkalte “mantle plumes” og “hot spots”.

Vulkanutbrudd ved plategrensene skyldes at de kræsjer med hverandre. Det som ”skaper” disse bevegelsene i platene er bevegelser lenger nede, i mantelen. Dypere lag av mantelen er varmere, får dermed mindre tetthet, og kommer derfor opp mot overflaten. Bevegelsene går svært sakte. Bevegelsen går i en slags sirkel, og kalles mantelkonveksjon.

Disse bevegelsene setter fart i platene på overflaten. Studering av bevegelser i platene kalles platetektonikk. Det meste av både jordskjelv og vulkanutbrudd skyldes platetektonikk.

Når en plate kræsjer sammen med en annen slik at den ene platen presses ned i mantelen, vil deler av platen smelte, og magma kan komme opp og lage nye fjell og vulkanutbrudd. Dette skjer når en havbunnsplate kræsjer med en annen, eller med en kontinentalplate. Når to kontinentalplater kræsjer, blir det ofte ingen vulkan, men en ny fjellkjede. Utbruddene kan vare fra et døgn til flere år, og ”hvileperiodene” kan vare fra noen uker til flere tusen år. De typiske utbruddene fra vulkaner, som de fleste av oss forbinder med vulkaner, er kraftige og kan være grunnen til stor ødeleggelse. En annen type er jevn virksomhet. Her er magmaen i stadig bevegelse og kommer opp i mindre mengder med korte mellomrom. Denne virksomheten kan vare flere tusen år. Det er ikke noe skarpt skille mellom utbrudd og langvarig aksjon. Det varierer også veldig mye hvor mye magma som blir ”spydd” opp i dagen.

Havbunn ”kræsjer”:

Norge ligger inne på den eurasiske platen. Vi opplever og merker derfor lite til platebevegelsene. Steder som ligger nær plategrenser merker man bevegelsene både som jordskjelv og vulkanutbrudd. Det skjer langs vestkysten av både Nord- og Sør-Amerika, i Japan, Tyrkia, Hawaii og en del andre områder. Ett land som India ligger på en plate som i ca 195 millioner år har beveget seg mot den eurasiske platen. Det er pga denne bevegelsen fjellkjeden Himalaya er skapt.

Hot spots:

Det finnes en annen type vulkaner som lages uavhengig av plategrenser. Ofte oppleves de som en rekke vulkaner, der det er en gammel vulkan i den ene enden og en langt yngre, kanskje aktiv vulkan i den andre enden. Dette tilfellet kalles en “hot spot”, og man er ikke helt sikker på grunnen til dette. Man tror at det skyldes at magma fra mantelens nedre del blir varmet opp av kjernens ytre del, og derfor kommer det opp.

 

Rekkevidden til en vulkan:

Rekkevidden til en vulkan er avhengig av at lavaen har ulik kjemisk sammensetning.

Altså rekkevidden til en vulkan kommer på hvor stor utbrudd det er. Skjoldvulkaner har større rekkevidde siden de flyter langsomt nedover.., mens kjeglevulkaner eksploderer og flyter ikke..

Hvor mange vulkaner finnes det?
Det anslås, at det finnes 1511 aktive vulkaner på jorden, men det er ingen som vet nøyaktig hvor mange det er.

Hvor farlig er en vulkan:

Det er stort forskjell på hvor ødeleggende vulkaner er. 

Noen vulkaner eksploderer med stor sprengkraft og ødelegger alt innen for deres rekkevidde på noen få minutter. Andre vulkaner lader lavaen sine så sakte ut, at det ikke er farlig å gå rundt dem.  Hvor farlig eksplosjonen er, avhenger i det fleste tilfellet av, hvordan magmaen er sammensatt.  Generelt kan man si, at jo mer seigflytende magmaen er, og jo mer gass den inneholder, desto voldsommere blir utbruddet.

Forskjellige vulkaner:

Jeg personlig, kjenner til tre typer forskjellige vulkaner, og de er:

Eksplosjonsvulkaner, kjeglevulkaner og skjoldvulkaner.

Eksplosjonsvulkaner:
En eksplosjonsvulkan er en typisk kjeglevulkan, men her er selve toppen av vulkanen “stoppet” slik at lavaen og gassen ikke kan komme ut. Derfor lager det seg et enormt overtrykk inne i berget. Når selve bergsiden eksploderer, så går berget i deler og stykker og lager et stort krater. Selve berget og magmaen regner deretter ned rundt omkring restene av vulkanen.

Skjoldvulkaner:
En skjoldvulkan er en vulkan laget av tyntflytende lava. En skjoldvulkan er ofte i utbrud, men fordi lavaen strømmer fort ned av sidene innen den stivner, så blir den relativ flat.

Kjeglevulkaner:
En kjegle vulkan er en vulkan laget av tyktflytende lava. En kjeglevulkan er ikke så ofte i utbrud. En typisk kjeglevulkan er kjegleformet på grunn av tidligere stivnet tyktflytende lava fra forrige utbrud.

Vulkanske skader:

Det er 2 utslipp fra en vulkan som er veldig skadelige og gjør mest skade på både mennesker, dyr og landskap, disse to er:

 

Lavastrøm: Lavastrømmer kan skade natur og menneskers byggverk, men skadene er gjerne avgrenset til fjellsidene og de nærmeste områdene nær vulkanen, folk som oppholder seg nær aktive vulkaner opplever ofte godt til hvilke retninger lavastrømmene tar og kan innrette sin aktivitet etter det. Lava renner som tykk, tykk honning.

 

Askenedfall: Den mest langtrekkende formen for skade ved et vulkanutbrudd er askenedfall. Asken kan trekkes opptil tusen km eller mer fra utbruddet, i verste fall kan asken føre til at mørket senker seg midt på dagen, mennesker og dyr kan få vanskeligheter med og puste og teknisk utstyr vil få problemer med og funke. Før i tiden kunne avlinger bli ødelagt av dette og det førte til sult katastrofer.

Kilder: 

Engelske kilder:

http://en.wikipedia.org/wiki/Volcano

http://www.whoi.edu/institutes/doei/viewTopic.do?o=read&id=121

http://volcano.und.edu/vwdocs/frequent_questions/grp4/question301.html

http://volcano.und.edu/vwdocs/frequent_questions/grp4/question254.html

http://volcano.und.edu/vwdocs/frequent_questions/grp4/question477.html

Bilde kilder:

http://www.internationallaw.no/assets/images/Volcano.jpg 

http://nimrodel.net/images/mayon_volcano.jpg

http://gohawaii.about.com/library/gallery/blvolcano82.htm

Spansk kilde:

http://es.wikipedia.org/wiki/Volcan

Norske linker:

http://www.vulkaner.no/v/vulkinfo/text3.html

http://www.forskning.no/Artikler/2002/oktober/1034846710.13

Videoklipp link:

http://www.youtube.com/watch?v=IiEw1p5BaSU