Pyroklastisk flom og gasser

Pyroklastisk flom

Ordet Pyroklastisk kommer fra de greske ordene pyro (ild) og klastos (ødelagt/ødelegge). Pyroklastiske flommer forekommer ofte ved vulkanutbrudd og er slamstrømmer som inneholder aske, stein og varme gasser. De varme gassene har ofte en temperatur mellom 100-800 grader. Slike strømmer beveger seg vanligvis med en enorm stor fart, det kommer an på hvor bratt terrenget er og hvor stor flommen er. Pyroklastiske flommer presser seg mot bakken pga. tyngdekraften og har en rød farge i mørket.

Pyroklastiske flommer kan på en måte deles inn i to deler, slamstrømmen(steinfragmenter) som beveger seg langs berget og aske som hever seg fra vulkanen som en svart sky (pyroklastiske bølger). Både varme og kalde pyroklastiske bølger ødelegger vegetasjonen. Volumet på flommene varierer veldig, de kan være fra noen få hundre kubikkmeter og opp til flere tusen kubikkmeter. De kan bevege seg flere kilometer, før de stopper. Flommen tar med seg alt som står i veien for den, bygninger osv.. Den varme gassen og hastigheten til flommen gjør at den blir veldig giftig. Pompeii var en by som ble hardt rammet av en slik pyroklastisk flom.

Pyroklastiske flom er ikke det samme som lava.

Det er mange ting som kan forårsake pyroklastiske flommer:

· Vann i kratrene

· Snø og is rundt toppen

· Damp som blander seg med aske

· Eksplosjoner som løsner berget

Her kan vi se en pyroklastisk flom.

Gasser som forekommer ved vulkanutbrudd

Etter mye forskning har man funnet ut at det er vanndamp, karbondioksid, nitrogen, klor, hydrogen, svoveldioksid, fluor, argon og bor som forekommer ved vulkanutbrudd, alle disse gassene forekommer ikke i alle utbrudd. Disse gassene kommer hovedsakelig fra magmaen. Karbondioksid og svoveldioksid er de to gassene som er mest farlig for oss mennesker.

Svoveldioksid er fargeløs og veldig giftig, i tilegg har den en ubehagelig lukt. Gassen angriper slimhinnen både hos mennesker og dyr. Planter og trær blir lettere utsatt for denne gassen. Trærne får akutte skade av høye konsentrasjoner, som fører til at bladene får en rødbrun misfarge, i tillegg blir bladcellene raskt skadet. Gassen forekommer ikke bare ved vulkanutbrudd, men også fra cellolusefabrikker, smelteverk, visse industrier og ved forbrenning av råolje og kull. Så det er også utslipp av svoveldioksid i Norge. Skadene av denne gassen har alltid vært svært lokale i Norge, ca 5 km fra utslippet. Svoveldioksid blir omdannet til svovelsyre i atmosfæren, som videre fører til sur nedbør. Vind, tåke og støv forsterker virkningen av denne gassen. Det som er veldig ukjent med denne gassen, er at den kan være grunnsteinen i dannelsen av sulfataerosoler. Sulfataerosolene kan forandre jordas albedo, som kan føre til at refleksjonen av solstrålingen øker. Den kjemiske formelen for svoveldioksid er SO², og bidrar kraftig til atmosfærens svovelbudsjett.

Mange mener at karbondioksidet som finnes på jordas overflate, kommer fra det indre av jorda gjennom vulkansk virksomhet. Karbondioksidet i vulkaner fungerer på samme måte som kullsyre i brusflasker, når flasken er uåpnet holder kullsyra seg i ro (pga trykket). Trykket av vannet hindrer karbondioksidet i å komme opp til overflaten, karbondioksidet kommer opp til overflaten når det er utbrudd. Et karbondioksid molekyl er satt sammen av to oksygenatomer og ett karbonatom, den kjemiske formelen er CO₂. Denne gassen er fargeløs (som svoveldioksid) og har en svak luft Karbondioksid slippes ut idet man brenner fossile brensler og blir omdannet til karbonsyre i atmosfæren. Dette stoffet er viktig for at fotosyntesen skal fungere normalt. Den menneskelige aktiviteten har ført til at karbondioksidets andel i atmosfæren økt kraftig de siste årene. Karbondioksid bidrar både til sur nedbør og en økt drivhuseffekt, CO₂ + H₂O à H₂CO₃ (sur nedbør). Sur nedbør er skadelig for naturen. Naturressurser som vann, jord, fisk og skog blir ødelagt av sur nedbør. Karbondioksid er ikke normalt giftig, men kan være svært giftig i større mengder.

Drivhuseffekten

Jordas overflate har en ganske lavere temperatur i forhold til sola. Strålingen fra Jorda er langbølget, derfor er det livsviktig at denne strålingen ikke blir sluppet ut i verdensrommet. Noen av de gassene som eksisterer i atmosfæren har evnen til forhindre strålingen fra Jorda i å slippe ut i universet, karbondioksid er en av de gassene. Drivhuseffekten har samme funksjon som et drivhus, energien blir stengt inne. Drivhuseffekten er en naturprosses i alle atomsfærer som inneholder drivhusgasser. Forskning har vist at denne effekten er sterkest på planeten Venus.

Jordas atmosfære består av vanndamp, ozon, karbondioksid, metan, lystgass og klorfluorkarboner, disse gassene utgjør ca. 1 % av atmosfæren, men hvis vi ikke hadde hatt disse klimagassene i atmosfæren ville gjennomsnittstemperaturen på Jorda hvert -20 °C. Og Hvis konsentrasjonen av drivhusgassene øker, vil det bli mye varmere på Jorda (økt drivhuseffekt). Ifølge FN vil økt drivhuseffekt føre til at – gjennomsnittstemperaturen stiger med ca 2 °C, havet stiger med ca 0.5m og Golfstrømmen blir svekket osv.

Økt konsentrasjon av klimagasser skyldes menneskelig aktivitet, ”den menneske skapte drivhuseffekten”. De siste 200årene har adelen av klimagasser økt veldig, for eksempel så har andelen av karbondioksid økt fra 0,028 % til 0,038 %, pga. fossile energikilder. Andre industrier slipper også ut en del klimagasser. FNs klimapanel mener at temperaturøkningen de siste årene er følger av den menneske skapte drivhuseffekten.