Forskning og varsling

Forskning på vulkaner

Å få varslet området, eventuelt områdene, som ligger rundt en aktiv vulkan som skal ha utbrudd er svært viktig for å få evakuert menneskene. Derfor forskes det i dag grundig på vulkaner for å kunne finne ut om utbrudd kan være i nærheten. Den dag i dag pågår det mye overvåking og forskning av vulkanene, men dette foregår på flere forskjellige måter. Uansett har alle metodene ett og samme formål: å oppdage og måle endringer i tilstanden til en vulkan forårsaket av bevegelser i magmaen under vulkanen. Stigende magma utløser jordskjelv og andre seismiske hendelser, og fører til at vulkanske, giftige gasser frigjøres fra grunnen og åpninger. Ved å overvåke dette kan forskerne ha mulighet til å forutsi et utbrudd fra dager til uker på forhånd, noe som er veldig viktig i forhold til evakuering av menneskene innenfor den såkalte faresonen. Denne sonens rekkevidde avgjøres etter hvor kraftig utbrudd som spås å komme ut i fra målinger.

Mange forskere arbeider så nærme vulkanen som mulig for å observere, undersøke og foreta målinger. Når en vulkan viser tegn til utbrudd eller uro, vil forskerne gjerne dra dit gjentatte ganger i uka for å undersøkelser og installere utstyr som kan gi dem tilgang til overvåkning 24 timer i døgnet. Hvis de får inn målinger om at en vulkan er i aktivitet, kan utstyret og andre målinger svare på svært viktige spørsmål som:

- Om strømningene nede i vulkanen involverer at magma beveger seg da dette er et tegn på at det kan komme et utbrudd

- Når utbruddet sannsynligvis vil komme, hvis det i det hele tatt kommer

- Hvilke varslingsmetoder som er nødvendige hvis et utbrudd pågår

- Hvor lenge utbruddet vil vare, altså når det er over

Dersom et utbrudd fører til ødeleggelse av vegetasjon og spredning av vulkansk avfall over større områder, forskes det i stor utstrekning i elvedaler for å overvåke erosjon sedimentære strømmer ned fra vulkanen. Dette beviser at det forskes nokså omfattende.

Vulkaner forskes og overvåkes på flere måter. De påfølgende er kanskje de viktigste. En metode for overvåking er hydrologisk overvåking. Ved utbrudd kan vann forme seg med løse steiner og sedimenter og bli til farlige skred. Det er farlig for mennesker som bor i nærområdet, og det kan også føre til at elver tettes og flommer mye over i regnperioder. Derfor er det viktig at forskerne overvåker dette så de kan varsle i tide.

Under et utbrudd forandrer ofte vulkanen form når magma stiger og legger press lagene over. Ved å overvåke dette kan forskere forutse et utbrudd, og gjøre det som er selve formålet, få varslet om det i tide. At en vulkan endrer form kan bli oppdaget ved presise undersøkelser, sensitivt utstyr plassert på bakken eller i sprekker, og ved hjelp av satellitt.

Som tidligere nevnt forskes og overvåker de også når magma stiger og gasser frigjøres. Satellitter blir også brukt. I satellittene sitter sensorer som oppdager elektromagnetisk energi, enten fra materiale fra et utbrudd i de tykke utbruddsskyene, eller fra vulkanens overflate. For vulkaner som er svært avsidesliggende og/eller ikke er overvåket spesielt bra, kan satellittovervåking være alt som er tilgjengelig og er dermed utrolig viktig.

Til dette er Kilde1 og 2 av de engelske kildene brukt.

Varsling:

Vulkaner er massive, dødelige, ødeleggende monstre som vi absolutt ikke har noen kontroll på. Varsling foretas på grunnlag av de resultater som forskere kommer fram til. Her skal vi forklare om varsling for vulkanutbrudd.

Fordi varsling om utbrudd innebærer føre-var-prinsippet, er det greit å ha redegjort for hva det er. Dette prinsippet er i hovedsaken et prinsipp for hvordan vi mennesker kan forholde oss til usikre virkninger av egne handlinger, i dette tilfellet hva vi mennesker gjør som kan ha innvirkning på vulkaner og muligens ha skyld i utbrudd. Prinsippet sier derfor at det bør gjøres undersøkelser for å kunne vite hva slags innvirkning handlingene våre har på den mulige skaden, og deretter bør det gjøres tiltak dersom innvirkningen har en betydningsfull effekt på den mulige skaden.

Mange steder på jorden lever mennesker som naboer med farlige vulkaner, og ved at befolkningen øker med tid blir det bare vanskeligere å minske risikoen fra fremtidige vulkanutbrudd. Penger har mye å si, fordi gode, avanserte varslingssystemer koster. Dette er et problem i u-land, noe som det kommer litt mer om i delen om økonomiske konsekvenser.

Gode varslinger er de som presiserer når et utbrudd vil komme og hvor stort det vil være best mulig. Det er helt nødvendig å fortest mulig få gitt melding til offentligheten, staten og føderale nødstilfellestyre. Det er blitt vanlig at varslinger foregår elektronisk. De gode og mer avanserte varslingssystemene sender et automatisk et eller flere signaler til kriseberedskapsledelser som straks vil begynne med forhåndplanlagte krisetiltak, som for eksempel evakuering som er vanlig.

USA har utviklet et eget vulkanvarslingsopplegg. Dette går ut på at man måler vulkanens ”uro” og utbruddsaktivitet, og utgir deretter varsel etter hvor farlig man antar vulkanens aktivitet å være, med eventuelle påfølgende utbrudd. På denne måten er det enklere å vite hvilke tiltak som må gjøres, og kanskje hvor raskt også. Det brukes fargekoder:

- grønn betyr at vulkanen er uvirksom og det bare ved visse tilfeller utgis informasjon

- gul betyr at vulkanen er i aktivitet og det påbys å overvåke vulkanen og muligens utgi varsel

- oransje står for prosesser før et utbrudd har begynt og det skal utgis varsel med en gang

- rød betyr at et utbrudd er i gang og varsling med krisetiltak skal utføres så raskt som overhode mulig

Det jobbes også med å utvikle nye varslingsmetoder, med bedre instrumenter som kan foreta mer presise og grundige undersøkelser. Dessuten jobbes det også med å utvikle nye og effektive katastrofeplaner.

Til dette er Kilde 2 av de norske brukt, og Kilde 2, 3 og 4 av de engelske brukt.

Evakuering av mennesker på Filippinene grunnet vulkanutbrudd, fra 2001. (Fra: http://news.bbc.co.uk/olmedia/1525000/images/_1526365_evacuees_afp300.jpg)

(skru på lyd…. heftig musikk, “Volcano” av Jimmy Buffet)

Økonomiske konsekvenser

De økonomiske konsekvensene som vulkanutbrudd medfører varierer etter blant annet hvor stort utbruddet er, hva som er innenfor ødeleggelsessonen (mennesker og bebyggelse osv) og hva tiltakene koster.

Det koster dessuten en god slump med penger å forske og overvåke vulkaner. Utstyret som brukes er ofte avansert. Særlig satellittovervåkingen kan nevnes som et eksempel på at det er dyrt, fordi satellitter koster som sagt svært mye penger. Fordi det beste av forskningsutstyr og varslingssystemer er ganske dyrt, leder det oss inn på kontraster mellom i-land og u-land. U-landene har ikke råd til alt det dyre, men utrolig viktige utstyret som i-landene har. Dette bør det absolutt gjøres noe med.

En annen ting er kostnadene av beredskap. Det er viktig å være beredt når et vulkanutbrudd forekommer, å ha en plan eller ofte flere planer for å sikre menneskers sikkerhet. Et land som jobber mye med slik beredskap er Island. De har svært mye vulkansk aktivitet på øya og dette er derfor nødvendig. Dette har jo selvsagt sine utgifter, og Island bruker årlig en god del av sitt budsjett på dette. Dessverre har vi ikke kommet fram til et tall på hvor mye de bruker da dette var for vanskelig å finne fram til, noe som kan beklages.

Men det som kanskje koster mest penger er tiltakene som må gjøres ved et utbrudd og all gjenoppbyggingen og erstatningene i etterkant av det. Dette kan i alvorlige tilfeller påføre store økonomiske konsekvenser. En massiv evakuering fordi et utbrudd skal komme er kostbart, eller ved en tilsvarende evakuering uten det egentlig skal komme noe utbrudd. Hvis det så kommer et utbrudd som gjør stor skade på området rundt, kanskje særlig byer, må det gjenoppbygges. Dette er uten tvil kostbart, samtidig som det kan ta lang tid. Man skal heller ikke glemme at natur og klima tar skade.